Det bør være pent!
Det var etter en time på endeløse svingete veier i retning vekk fra rivieraen, at kom kommentaren kom, når vi sjelden var oppe i fjerde gir....
Vi var på vei til Grand Canyon Du Verdun. Visstnok helt spesiell i europeisk målestokk. Men etter å ha kjørt oss bort et par ganger i en trang landsby, så vi på hverandre og begynte å tvile. Er dette rett for oss? Vi har jo sett mye fjell før..... Vi skimtet snø på toppene i det fjerne.
Men det ble utsikt! Og smalt og bratt. Rett ned på siden av veien. Sjåføren var konsentrert og holdt seg fast i et klamt ratt, og kjørte midt i veien når det var mulig. Men når vi stoppet, var det flott!
Vi endte opp i en landsby som ligger helt innunder klippene.
Det er flere hundre meter rett ned
Det er bilvei på begge sider av canyon
Elva renner til slutt ut i en sjø og farger den turkis
Moustiers Saint Marie, sett fra campingplassen
Landsbyen er kjent for keramikk
Sti opp fjellet fra landsbyen
Hilsen fra ekspedisjonsmedlemmene i lørdagheleuka
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar