Den kinesiske kjøpmannen så på meg, smilte og trakk på skuldrene. Jakka var 10 cm. for kort på armene. Jeg kjøpte regndressen likevel. 6 euro er en god pris når himmelen er blygrå, de første regndråpene har kommet, og det er to og en halv mil å sykle hjem.

Dette er den første dagen på lenge at vi har spist frokost ute. Knall blå himmel, godt og varmt. Det har vært en lang periode med ustadig vær, og folk snakker om det og de okker seg. Uvanlig, det skal ikke være sånn nå, sier de, og vi okker oss vi også.

Men i dag var det andeledes. Det var bare litt skyer inne i landet. Marianne stolte ikke på blomkålskyen i fjellet og tok med jakka, jeg lot min ligge igjen.

 Pals by

Uvær

 

Fiskerne i Palamos lander fangsten, Kassene gikk rett inn på auksjonen. Vi prøvde og gå inn for å se, men ble høflig bedt om å gå ut.

Vi har syklet fra Pals til Palamos i dag

Vi sykler på "Kosterveier" Her med kinesisk regnjakke.



 

 



Det er på tide å klippe seg, sa Marianne her om dagen. Jeg er tilhenger av dropp-inn og tenkte å prøve det. Jeg gikk rundt i bakgatene og kikket inn i potensielle salonger. Det var bare en stor damefrisør som så ut til å ha ledige seter. Haircut? sa jeg, si,si sa hun, og viste meg inn. Damen holdt opp en badekåpe som jeg trodde var en kappe. Jeg prøvde å gå inn med begge armene først. No, no, hun snudde meg rundt og tok på meg kåpen.

Det var dårlig med engelsk, så jeg mimet maskin på sidene og gjorde saksbevegelser på toppen. Si, si. Det ble saks på toppen og quatro på siden. I tillegg fikk jeg hodebunnmassasje, vask og føn.

 

Hilsen fra Costa Brava

 

 

 



Vi valgte veien nærmest vannet nordover langs Costa Brava. På kjøpet fikk vi flott utsikt og hundrevis av svinger.  Alt er mye roligere her i Saint Fuliu De Guixols, og skuldrene har senket seg igjen. I Barcelona bodde vi på en campingplass som reklamerte med at den var Spanias eldste. Det kan sikkert stemme, men vi tror at sanitærbygget kan ha vært pusset opp etter det.  Her vi er nå, et godt stykke unna, er prisen halvert og standarden doblet. Tilbud og etterspørsel!

Herfra og langt inn i landet går det en sykkelvei som er anlagt i traseen etter en nedlagt jernbane. Den har vi syklet 6 mil på i dag. Jernbanetraseer er fine å sykle på fordi bakkene er relativt slakke, og de svinger innom små landsbyer på veien.

 Vårt vakre hjem, et sted på Costa Brava

 

 Vi sykler på Vies Verdes

 En tur innom Cassa de la Selva

Det var hengt opp sekker og rester etter korkproduksjon i gatene. Det var siesta og nesten ingen å se, men det kom en mann forbi og vi spurte ham på engelsk, hva er dette? En festival? Til slutt skjønte vi at han prøvde å forklare oss veien til Girona. Vi fant ikke ut av det.....

Kornet er modent

 

 

Hilsen M+B

 

 

 

Pengene er fordelt i forskjellige lommer, kort og verdisaker er låst inn i safen, den tomme lommeboka er i lomma og trykknappene er på. Sansene er skrudd på 3, og vi går til toget.

Vi er på vei til den fine byen med det dårlige ryktet, vi skal til Barcelona!

Etter hundre meter møter vi en mercedes med en mann som vifter med en advarende pekefinger. Vi trodde vi gikk litt langt ute i veien, men han sveivet ned ruta. Du skal vel ikke til byen med den veska der? Han pekte på skulderveska til Marianne. Du må ikke ha verdisaker, kort, penger eller telefon i en sånn veske! Neida, forsikret vi…., men tankene surret i hodet. Skulle han sjekke om vi skulle til byen? Viste han hvor vi bodde?

Vi fikk ikke tankene helt ut av hodet denne første ettermiddagen i Barcelona. Men alt var som det skulle være når vi kom tilbake til bilen. Puh!

Vi tok toget de 15 minuttene inn til byen i dag også, og besøkte noen av de obligatoriske stedene. Noe av hensikten var også å få kjøpt inn Spansk sim-kort til PC-en, og skaffe info om områdene nord i Spania.

Det er turistsesong i Barcelona hele året, og det er mye folk. På Ramblaen var det tett, voksne menn blåser i, og skal selge noe som kan høres ut som innmaten i barneleker. Massevis av boder som selger krimskrams, og folk som stiller seg opp som statuer. Men Barcelona er en fin by!

Før vi reiste over grensen til Spania, var vi innom en vinprodusent. Vi prøvde å komme inn for å se, men måtte nøye oss med en titt inn på tankene. 18 enorme eiketønner fulle av vin. Tønnene var 200 år gamle og vinen var på i 4 år før den tappes.

 En tur i Guell-parken

Hundresøylershallen

 

 

 

 

La Ramblaen nå i ettermiddag.

En paranoid hilsen fra oss :-)

 

 

 

 

 

Pyreneene gjør noe med været!

Vi er fremdeles i Frankrike, men helt ved foten av Pyreneene. Det blåser kraftig og raske skyer slår varmen av og på hele tiden. Meldingene sier at været er mer ustadig på andre siden av fjellene, inne i Spania. Vi har det derfor ikke så travelt, men skal nok over om noen dager.

I det siste har vi vært noen dager i nærheten av Collioure. Det er en malerisk liten kystby, som nok er sminket litt opp for oss turister, men er ganske så hyggelig. Nå er vi enda litt lengere syd, og kan faktisk se inn i Spania.

Vi går fremdeles på "siesta-smellen". Kommer til døra, og det er stengt. Åpner ikke igjen før 15:00 eller 16:00. På steder utenfor turiststrømmen er til og med store supermarkeder stengt 3 timer midt på dagen. Vi er ikke aktive klokkebrukere, så det er vanskelig å venne seg til, når frokosten så vidt er ferdig.

 Collioure

 

Venter på en turist

Marianne med dagens fangst

 På vei til kapp Bear

På vei opp lia

 Passerte Port Vendres på veien

 

 

 Dans og moro i parken. Korpset spilte samme melodi i lang tid. og stadig flere kom til og danset i mange store ringer.

Det bor noen militære inne i en gammel borg i byen. En kveld kom det en gjeng svømmende fra havet og inn på en uterestaurant, fullt påkledd og med automatvåpen.

 

Akkurat nå blåser det så hjemmet vårt gynger, og Marianne har puttet stein i croksene sine.

 

Hilsen Marianne og Bjørn

På kjente trakter ved Canal du Midi

Etter et kraftig regnvær er stien langs kanalen blitt sølete. Vi sykler likevel et stykke oppover forbi Beziers. Vi kjenner stedene litt fra før etter at vi syklet langs kanalen for to år siden, og det er trivelig å se stedene igjen. Denne gangen har vi tatt noen avstikkere ut til sidene, og ut til kysten.

 

 

 

Akvedukten over elva ved Beziers

Hundelufting i Beziers

 

På stranda var det rugbyturnering.

Se opp!

Kampen i gang

Paellaen er snart klar.

 

Hilsen Marianne og Bjørn

17. mai à la Canal du Midi

Vi hadde sett oss ut et sted tidligere på dagen, for å ta en middag. Hadde på oss litt pent tøy, og gikk ut til rett tid. Lokalet var godt fylt opp med lokale franskmenn, og servitøren kom med tavla for dagens spesialiteter.  Dette lover bra!

Vi valgte noe vi kjente, jambon ett eller annet, og pommes de terre, frites. Skinke ett eller annet, med stekte poteter. Damen trakk opp en flaske vin med en hyggelig lyd og alt var fint. Skål og gratulerer med dagen….

Så kom retten inn! En kjempeknoke stående oppreist på husets største tallerken! Den var stor, og høy! Vi så hverandre over bordet, men det var bare så vidt. Hva er dette? Vet de ikke at det er 17.mai? Marianne lagde noen kutt i sin og jeg spiste noe av min, men dette var drøyt, selv om vi var skrubbsultne, og hadde ventet helt til 8.

Vi safet på desserten, og det ble bra til slutt.

Hipp hurra!

Hilsen Marianne og Bjørn

Det regner i Provence, det regner i Languedoc.  

Hva gjør vi? Jo det må bli en større by. Det er også behov for å fylle opp vårt sim-kort. Vi har dermed reist til Nimes. Til vår overraskelse skal det være festival i byen. Det rigges og ordnes, telter blir satt opp og gater sperres av. Bussrutene er lagt om så det er store diskusjoner mellom sjåføren og passasjerene på vei inn til byen. Festivalen skal vist være noe om Catalansk kultur. Det er tett program med tyrefekting på den romerske arenaen, og det rigges opp til dans og musikk på diverse sener. Nimes er nok ikke et sted man reiser fordi det er mye å se. Det er nok heller et sted for dagligliv og handel, uten at det er satset mye på turister.

Vi har et 3G sim-kort fra Orange, som vi bruker i PC-en. Det er et kontantkort som må fylles opp. Det er enkelt hvis man er god i fransk. Det er ikke vi. Mannen i butikken er ikke god i engelsk, men etter en del forklaring og armbevegelser er vi fylt opp. 2 Gb for 20€. Vi er på nett!

Vi har vært noen dager i Gordes, som ligger litt opp i høyden ved Luberon. Det er mange gamle steinhus som er spesielt for dette området. Mange er restaurert, mens vi finner mange gamle falleferdige ute langs stien.

Gordes by

 

Gate i Gordes

 

Det skal være tyrefekting på den romerske arenaen. Deltagerne kommer

Stasen henger klar.

 

Vi har hatt dataproblemer noen dager på grunn av dårlig dekning og "fingertrøbbel"

Vi er nå utenfor Beziers, og sola skinner igjen.

 

Ha en god pinsehelg!

 Hilsen Marianne og Bjørn