Vi forlater Antibes for denne gang

 

 

To dager med gråvær og regn ble avsluttet med et kraftig tordenvær. Det har blitt sol og tørk. Etter å ha fisket euroene ut av vaskemaskinen, og kjøpt inn polletter, fikk Marianne start på den. Det ble snor mellom trærne og bare lykke.

Vi har flyttet oss opp i fjellene. Man trenger man ikke kjøre langt for å få stor forandring i terrenget her. Vence er en middelalderby som ligger oppe på  en høyde. Leier`n er rigget opp litt utenfor, og vi blir nok her noen dager. Skal sykle og gå noen turer i det fine landskapet.

 

Veien inn til Vence

 

Hilsen M+B

Vått på rivieraen og bobler i glasset

Det regner i dag, men ikke mer enn at vi gikk opp til Biot. Gamle Biot ligger på en høyde med smale gater og trapper. Ved foten av byen ligger grassblåseriene tett og kjennetegnes av at de har små bobler i glasset. Vi trang sårt et par vinglass da de eneste vi har er av plast. Dermed var jakten i gang. Trange smug ble saumfart omhyggelig og systematisk, bare avbrutt av en offentlig delegasjon som avduket et monument.

Vi endte opp med to fine håndblåste glass med matchende duk i provencialske farger. Vi er klare, og sola kan komme tilbake.

 Marianne leser på senga

 Biot

 Bakgate i Biot

 

Presten går hjem

 

 

 

 

Italieneren så på oss med stivt blikk

 Han hadde sveivet ned vinduet og armen stakk ut og fingeren pekte rett opp. Som for å forklare oss det vi allerede hadde skjønt. Jernbaneundergangen var betydelig lavere enn bobilen hans, og en rask unnamanøver  var årsaken til at har stod i fotgjengerfeltet over midtrabatten. Vi la fra oss syklene og begynte å skyve. Det gvein i dekker og det ble røyk og svarte striper i de hvite feltene. Til slutt kom bakhjulene opp på midtrabatten og han kunne kjøre tilbake. Vi smilte litt forsiktig, for i bakhodet ligger en tanke om at neste gang er det kanskje oss.

Regnværshilsen fra oss

Det skrangler mindre nå.

Vi tror det kommer av at cabinpersonalet har fått øvd inn bedre rutiner før start, og muligens at ting, bokstavelig talt, har falt på plass. Vi fulgte kysten så nært som mulig, og slo oss ned like ved Antibes. Innslaget av Italienere øker etter hvert som vi kommer østover, og dermed også støynivået på våre naboer. Skal de ikke på jobben? Men dette er jo god trening for sindige lavmælte nordmenn. Vi skal jo snart inn i Italia selv.

 

Marchè Provencal, Antibes

Det kom en reinskur til morgenen i dag. Det er dermed enda lettere å se forskjell på turister og de lokale. Byens innbyggere har kledd godt på seg, mens vi turister fortsatt går med shorts. Gråvær er ikke gunstig for forretninger, så Marianne fikk tilbud om 20% pga. regnvær. På morgenmarkedet er det mest byens borgere som skal handle inn for dagen.  Dette gjentar seg hver dag fram til 12, hvoretter hele plassen forvandles til plass for kunst, og uteservering.

 

 

 

Antibes er en hyggelig by med fin miks mellom dagligliv og turister. Vi sykler forbi småbåthavna på vei inn. Det begynner pent hvor den gamle båten vår ikke hadde skilt seg nevneverdig ut, men standarden øker etter hvert som vi nærmer oss bymuren.

Gamlebyen, Antibes

Absint - kjeller`n der Vincent van Gogh og gutta holdt til

Marianne og Bjørn

Klatreetapper og markedsdag.

Gassin og Ramatuelle ligger på hver sin høyde med en dal mellom dem. Vi måtte ned på de aller laveste girene for å sykle opp. Hver gang vi trodde vi var oppe, var det enda en ny bakke. Vi er ikke i høysesongen enda, så disse trange gamle landsbyene er både stille, rolige og sjarmerende. Trodde vi. I Ramatuelle var det markedsdag. En gate var stengt av, og bord med alle slags markedsgreier var på plass. Kjøtt, spekemat, grønnsaker og fisk sammen med klær og all slags krimskrams. Folk trålet rundt på jakt etter et kupp. Den ene halvparten av ekspedisjonen fulgte på.

Chateau langs veien

Klatring

 Ramatuelle

 

Marianne fant ut at hun trenger nye bremseklosser

 

provencehilsen fra Marianne og Bjørn

 

 

 

Parc national des Calanques (Kalksteinsklippene)

Stiene er godt merket med fargekoder og kartet viste tidsforbruk til forskjellige steder. Terrenget er kupert og stiene er gode men bratte. Vi valgte en runde på 3 timer, så det ble 4 timer med turen til og fra.

 

Østover

Vi gjorde en runde inn i landet fra Cassis til Gassin. Turen var for det meste på veier som godt kan minne om småveier i Vinje, bortsett for at bjørka er byttet med korkeik, og gjeiterams er erstattet med sommerfugl-lavendel. Men svingete og bratt. Unge menn med lette sykler og sponsordrakter likte seg, for de var det mange av.

Gassin ligger i passe avstand fra flere kjente steder. Ettermiddagsturen i dag gikk med sykkel inn til Saint-Tropez. Vi ble litt overasket over stedet. Joda det var fine båter i havna, dyre biler og kjoler uten prislapp i vinduene. Store menn i plettfrie dresser stod vakt utenfor veskebutikken. Kunstnere satt langs kaikanten og produserte bilder fortløpende. Men byen er ikke spesiell, kanskje egentlig litt lurvete?

 

Noen har litt igjen før de er klare

 

Mens noen har alt under kontroll.

Hvite legger og blått hav

Cassis ligger nede i bakken for campingplassen. Bakken er bratt og passe lang for å ha samvittighet til varm lunsj.  Stedet er passe stort og har en koselig atmosfære. Cassis ligger ved en bratt klippekyst litt øst for Marseille. Vi blir nok her noen dager for å gå noen turer langs den spennende kysten.

 

 

 

 

Lunsj

 Ekspedisjonsmedlemmene i lørdagheleuka er glad for at det er veiing bare på fredager.

 

 

En kort ettermiddagstur utenfor byen

 

Lørdagshilsen fra Provence



Bindingsverk, vinmarker og storker

Gatene i Eguisheim, Alsace

 

 

 

 

 

 

 

 

Bøndene kjører opp og ned mellom vinstokkene med smale traktorer og merkelige redskaper. Storkene holder på med sine ritualer. Det blir vin og barn i år også!

 

 

Fra Egusheim til bondelandet vest for Grenoble



Tom-Tom`n spurte om vi ville kjøre bomveier? Vi takket høflig nei. Dermed fikk vi den korteste veien uten betaling. Ikke den raskeste.....

Men bevares det var pent, nesten som i en melkesjokolade-reklame. Irrgrønt grass og kuer i bakkene. Men med Sveits til venstre, og Grenoble i baugen ble det kanskje litt mye.

 

Det begynte fint, så ble veien smalere. Marianne sluttet å lese og jeg begynte å gire. Som båtfolk vil vi kalle det ekkel sjø. Det ble etterhvert mange dumper, hull og plutselige svinger. Bestikket byttet innbyrdes plass i skuffen og camemberten rullet i midtgangen.

Vi hadde sett oss ut en bondecamping, camping a la ferme. Vi fant den! Innimellom trange passager mellom gamle hus. Det var bare et esel som ønsket oss velkommen. Det var til gjengjeld høylytt! Det sto to andre vogner der men de var grønne av mose. Vi så på hverandre og fant ut at en mellomting kan være passe.

 

Veiviser`n fikk en ny adresse og vi havnet til slutt i en frukthage på en annen gård.

 

Nå er vi i ved kysten i Provence.

 

 

Hilsen fra Marianne og Bjørn